Vedtekter for kirkegårder i Kvænangen
Gitt i medhold av lov 7. juni 1996 om kirkegårder,
kremasjoner og gravferd (gravferdsloven) §21
VEDTEKTER FOR KIRKEGÅRDENE I KVÆNANGEN
§ 1. Kirkegårds tilhørighet
Avdøde personer som ved dødsfall hadde bopel i kommunen har rett til fri grav på kirkegårdene i prestegjeldet. Det samme gjelder dødfødte barn når moren har bopel i kommunen. Kirkelig fellesråd kan gi tillatelse til at personer uten bopel i kommunen kan gravlegges på en av kirkegårdene. Da kreves det dekning av kostnadene ved gravferden.
§ 2. Fredningstid og festetid
Fredningstid for urnegraver er 20 år. Fredningstid for kistegraver er 60 år.
Festetid er 20 år.
§ 3. Feste av grav
Når kistegrav tas i bruk er det anledning til å feste en grav ved siden av etter søknad til kirkelig fellesråd, og for en ekstra grav i tillegg for andre nære slektninger der dette er naturlig. Disse gravene utgjør da et gravsted. Når festetiden er ute, kan gravstedene festes for nye 20 år. I god tid før festetiden er ute skal festeren varsles. Er festet ikke fornyet innen 6 måneder etter forfall, faller gravstedet tilbake til kirkegården.
Dersom den ansvarlige eller festerens samtykke til bruk av graven ikke kan innhentes, kan kirkelig fellesråd ta avgjørelse om gravlegging.
Fester forplikter å melde adresseforandring.
§ 4. Grav og gravminner
Kirkegårdsbetjenten vil besørge graven planert og tilsådd etter gravlegging.
Montering av gravminne kan tidligst skje 3 måneder etter gravlegging (Dette da grunnen kan sige). Merke med avdødes navn står i mellomtiden på graven, og blir plassert etter gravlegging. På nytt festet gravsted plasseres gravminne i bakkant av graven som er tatt i bruk og sentreres på gravstedet etter neste gravlegging.
Vi minner om at montering av gravminne først kan skje etter at gravplassforvaltningen har godkjent gravminnet.
§ 5. Plantefelt
Foran gravminne er det anledning å opparbeide et plantefelt i høyde med bakken omkring. Det må ikke være bredere enn gravminnets bredde. Det kan ikke stikke lengre fram enn 60 cm, målt fra gravminnets bakkant. Det kan ikke plantes vekster som overstiger gravminnets høyde eller går utover plantefeltet. Det er ikke anledning til å bruke faste dekorgjenstander i plantefeltet. Løse dekorgjenstander fjernes etter bruk. Det er anledning til å ramme inn plantefeltet med en delt natursteinkant som flukter med terrenget omkring.
Faste dekorasjoner er til eksempel liggende plater, blomsterurner. Innramming av graven eller blomsterfelt med hekk eller dødt materiale som løse steiner og lignende er heller ikke tillatt og vil bli fjernet.
§ 6. Plantemateriale
Planter, kranser og liknende materiale som brukes ved gravferd eller ved pynting av grav og som ender som avfall, skal i sin helhet være komposterbart.
§ 7. Stell av grav
Enhver gravfeste eller ansvarshavende for frigrav har rett og plikt til å stelle den grav hen har ansvaret for. Plantefelt som ikke beplantes og stelles skal tilsåes av den ansvarlige fester eller kirkegårdsbetjeningen.
§ 8 Gravlegat
Ved innbetaling av et bestemt beløp fra ansvarlig for frigrav/ festet grav til et gravlegat, vil kirkegårdsmyndighetene overta ansvaret for planting og stell av graven. Gravlegat forvaltes av daglig leder/kirkeverge som legatbestyrer. Det innbetalte beløp med tillegg av renter skal dekke utgiftene til vanlig stell av gravstedet for et fastsatt tidsrom. Det opprettes i hvert enkelt tilfelle en legatavtale. Dersom det i legatperioden oppstår slike økonomiske forhold at midlene ikke strekker til, skal legatbestyreren gi melding om dette til den ansvarlige eller festeren. Da er det anledning til å øke legatet slik at det varer tiden ut. I motsatte fall vil vedlikeholdet opphøre når midlene er oppbrukt.
Skulle det være midler igjen av legatet når tiden er ute, blir midlene anvendt av kirkelig fellesråd til forskjønnelse av kirkegårdene.
§ 9. Bårerom
Bårerommet disponeres av Gargo sykehjem og brukes til oppbevaring av den døde i tida fram til gravferden. Liksyning kan bare finne sted etter samtykke fra den som sørger for gravferden.
§ 10. Næringsvirksomhet
Næringsdrivende som ønsker å drive virksomhet på kirkegården skal innhente tillatelse fra kirkelig fellesråd. Tillatelsen kan tilbakekalles dersom vedkommende ikke retter seg etter de reglene som gjelder. Slik virksomhet kan bare omfatte montering og vedlikehold av gravminner, og planting og stell på graver.
Kirkegårdsbetjeningen kan ikke mot godtgjørelse utføre tjenester for private eller næringsdrivende. De kan heller ikke engasjere seg i salg av varer og tjenester som har med kirkegården å gjøre