Hva skjer først?
Dersom et dødsfall skjer på institusjon, finnes det betjening som hjelper til rette med å melde fra til riktige instanser (lege, politi, og begravelsesbyrå). Dersom dødsfallet skjer ved en ulykke, vil politiets og hjelpemannskapenes rutiner følges. Skjer dødsfallet i hjemmet eller i annen privat sammenheng, tilkalles lege. Legen utsteder en dødsattest, der det bekreftes at vedkommende faktisk er død og hva dødsårsaken var.
Hvem gjør hva?
Det er nærmeste pårørende som tar ansvar for det som så skjer. Noe av det første som må avklares, er derfor hvem som skal være ”ansvarlig for gravferden”. Dette er en viktig person,fordi vedkommende tar avgjørelsene i spørsmål som har med avdødes ferd mot det siste hvilested å gjøre.
Gravferdsloven foreskriver i hvilken rekkefølge nærmeste familie kan ta ansvar for den som er død og tilrettelegge for seremoni og gravlegging. Dette er: ektefelle, barn (ikke nødvendigvis i aldersrekkefølge), foreldre, barnebarn, besteforeldre, søsken, søskens barn og foreldres søsken. Den ansvarlige må være over 18 år. Dersom det er uenighet mellom familiemedlemmer (med lik rett) om hvem som skal være ansvarlig for gravferden, tar kommunen (ved kommunedirektør) den endelige avgjørelsen. Dersom det skulle skje at ingen kan ta ansvar for gravferden (eksempelvis at det ikke finnes nære gjenlevende familiemedlemmer), må kommunen besørge denne. Kommunen kan da kreve utgiftene dekket av dødsboet.
Hvilken rolle har begravelsesbyrået?
I utgangspunktet kan familien selv ordne alt som har med stell av den avdøde og gravferdsseremonien å gjøre. Begravelsesbyråene er imidlertid etablert som private foretak med sikte på å bistå de pårørende i deres arbeid med å gi avdøde en verdig gravferd, og følge opp formaliteter knyttet til dødsfallet. Det er såpass mye å passe på i forbindelse med et dødsfall at de fleste i praksis benytter de tjenestene begravelsesbyråene gir.
Pårørende kan fint undersøke forskjellige begravelsesbyråer for å finne priser og tjenester som passer den enkelte.
Byrået kontaktes normalt umiddelbart etter at dødsfallet er inntrådt, og stiller opp til samtale for å gå gjennom alle formaliteter og drøfte praktiske forhold rundt seremonien. Vanligvis har begravelsesbyrået på forhånd hatt kontakt med kirkevergens kontor for å klarlegge når gravferden kan foregå.
Begravelsesbyrået noterer opp de vesentligste opplysninger om den som er død; navn, adresse, fødselsdata, nærmeste pårørende/ansvarlig for gravferden, ønsket tid for gravlegging, hvor avdøde ønskes gravlagt, om det skal være begravelse eller bisettelse med kremasjon, om det skal søkes om tillatelse til askespredning, om det ønskes kirkelig medvirkning til gravferden, om det ønskes medvirkning fra annet tros- eller livssynssamfunn mv. I samtalen drøftes det også enkelte detaljer knyttet til selve seremonien; hvilke sanger som skal synges, om det skal innhentes ekstra musikalske krefter (solosang eller -spill). Også valg av grav (om en ny grav eller en festet grav skal benyttes) –eller ønske om gravstedets beliggenhet blir gjerne meldt her.
Begravelsesbyrået melder så de aktuelle opplysningene videre til rette instanser:
Hvem fastsetter tidspunktet for gravferdsseremonien?
Gravferd skal etter gravferdsloven foregå innen ti dager, og det er Kvænangen kirkelige fellesråd ved kirkevergen som tar avgjørelse når det gjelder tidspunktet. Men dette skjer på bakgrunn av den kontakt begravelsesbyrået har med de pårørende.
I Kvænangen opereres det med noen få unntak fra denne såkalte ”tidagersregelen”. Det er dersom nærmeste pårørende ikke rekker å komme hjem fra utlandet (grunnet rutetider eller manglende kommunikasjonsmidler) eller dersom en av de nærmeste pårørende er i en livsviktig situasjon, der gjøremål ikke kan forskyves (forberedt operasjon, avgjørende eksamen osv). Bekvemmelighetsgrunner, som ukedag/ukeslutt, avbrutt ferie eller omkostninger generelt, vurderes ikke som tilstrekkelig til å fravike lovens tidsfrist.
Dersom avdøde blir kremert, skal gravlegging (urnenedsettelse) skje innen seks måneder etter dødsfallet, men i Kvænangen kan vi ikke sette ned urner i perioden sent oktober-mai.
Hvor kan gravferdsseremonien foregå?
Det normale i tidligere tider var at begravelser foregikk fra hjemmet, noe som fortsatt er både lovlig og mulig. Seremonien kunne og kan også foregå ute på kirkegården, dersom pårørende ønsker det. Det vanligste i våre dager er imidlertid å gjennomføre seremonien fra et verdig offentlig lokale, tilrettelagt for anledningen.
I Kvænangen har vi Sekkemo og Burfjord kirke. Vanligvis velges den kirke og kirkegård som ligger i nærheten av der man bor. Dersom man venter et stort gravfølge anbefales det å velge Sekkemo kirke som har større kapasitet. Seremonien kan altså foregå i Sekkemo kirke, og likevel gravlegge avdøde på Storeng kirkegård (til eksempel)
Valg og feste av grav
Et av de første spørsmålene som må avklares, er hvor i kommunen den avdøde skal begraves. Normalt skjer dette der vedkommende hadde bosted. Man kan ta i bruk en ny grav, som kirkevergen anviser (evt etter ønske fra pårørende). Eller man kan benytte en grav som er festet fra før.
Det er to typer festede graver. Det ene er grav som er festet ved siden av en annen grav (eksempelvis at én ektefelle er gravlagt for noen år siden, og det er reservert en grav ved siden av for den andre ektefellen). Det andre er at en festet grav har vært ubrukt i over 20 år. Da kan den benyttes til en ny gravlegging. Det er den som er formell fester av en grav som tar avgjørelsen om en grav kan benyttes eller ikke, og tillatelsen bør gis skriftlig til kirkevergekontoret. Er det avdøde selv som var fester av den aktuelle graven, er saken normalt avklart – da er graven reservert for ham/henne. Var avdøde fester av flere graver, og en av dem tenkes brukt, er det den som er ansvarlig for gravferden som tar avgjørelse om hvilken av dem som skal benyttes.
Alle som dør og blir gravlagt i Kvænangen kommune har krav på fri grav i 20 år.
Vi har ikke festeavgift i Kvænangen.
Besøk av prest eller annen ansvarlig for seremonien
Etter at kirkevergens kontor har fått melding om dødsfallet, samt anmodning om kirkelig medvirkning, kontaktes nærmeste pårørende av de lokal presten. Dersom pårørende har ønsket medvirkning fra et annet tros- eller livssynssamfunn, kontaktes pårørende av den som skal forrette i seremonien. I sørgesamtalen bearbeides dødsfallet, man samtaler om minneordene over avdøde, - og om andre forhold som gjelder selve seremonien.
Graven - etter seremonien
Når en begravelse er over, blir graven fylt igjen av kirkegårdsbetjeningen, og kranser og blomster lagt oppå graven. Slik blir graven liggende noen dager, inntil kranser og blomster begynner å visne. Da er det festeren som har ansvaret for at kranser og blomster blir fjernet, men vi fra kirken forsøker fjerne det i løpet av fjorten dager.
Det markeres også midlertidig med navn på graven hvem som er lagt i den, inntil gravminne (igjen) blir oppsatt på graven. Dette kan først skje seks måneder etter begravelsen har funnet sted, av hensyn til stabiliteten i grunnen.
Kremasjon og urnenedsettelse
Der det velges kremasjon, avsluttes gravferdsseremonien i seremonilokalet; og kisten fraktes til kremasjon. Etter en tid blir urnen med asken etter avdøde brakt tilbake til Kvænangen og levert kirkevergens kontor.
Der oppbevares den forsvarlig mens den ansvarlige for gravferden blir kontaktet med tanke på urnenedsettelse. Det blir så avtalt tid og sted for urnenedsettelsen, der de nærmeste gjerne er tilstede. Det er vanligvis kirkegårdspersonalet som sammen med pårørende foretar urnenedsettelsen ved en enkel høytidelighet. Det skal alltid være minimum to personer tilstede ved en urnenedsettelse.
Hvem skal være fester av graven?
Det skal alltid være en fester av graven, og festeren må være en person (altså ikke en institusjon eller en familie i fellesskap). Festeren er en juridisk person som kirkevergens kontor forholder seg til når det gjelder gravens bruk og vedlikehold. I Kvænangen blir det den som står som ansvarlig for gravferden, men blir da ansvarlig for grav, ikke fester ettersom vi ikke har festeavgift.
Gravminnet
Det er anledning til å sette opp gravminne på graven (evt oppdatere gravminnet med nytt navn). Gravminne bestilles hos et steinhoggerfirma, som kan ta seg av inngravering og montering.
Alle gravminner skal søkes om godkjenning fra kirkevergen. I de lokale kirkegårdsvedtektene står det hva som er tillatt av dimensjoner og lignende.
Vedlikehold av graven
Den som er fester av en grav, har ansvaret for at denne graven blir holdt i hevd. Det er altså anledning til å montere gravminne på graven, noe de aller fleste gjør. Graven skal være stelt og i orden; gravminnet være stødig, teksten lesbar osv. Om festeren faktisk steller graven selv, er opp til ham/henne. På tillatelse fra festeren kan hvem som helst stelle graven.
Dersom gravminnet holder på å tippe over eller er skjevt/ustødig er det fester/ansvarlig for grav som har ansvar for å rette dette opp.
Registrering
Kirkelig fellesråd fører register over alle som blir gravlagt på kirkegårdene. Registrene er ikke alment tilgjengelige grunnet personopplysninger som er unntatt offentlighet. Men opplyninger om hvor navngitte personer er gravlagt, vil man normalt kunne få ved henvendelse til kirkekontoret. Årlig blir antall gravlegginger og seremonier meldt til sentrale myndigheter og Statistisk Sentralbyrå, til bruk i offentlige statistikker.
Kostnader
Å ta hånd om en avdød, fra dødsfallet til vedkommende er gravlagt, innebærer en kostnad også økonomisk. Som nevnt kan en familie velge å ta det hele og fulle ansvaret for den avdøde selv; stelle vedkommende, klargjøre for gravlegging, ta kontakt med kirkevergens kontor og følge opp alle formaliteter i forhold til andre myndigheter; uten begravelsesbyrå involvert. Der det hentes inn bistand fra begravelsesbyrået, betales det for disse tjenestene etter de takster begravelsesbyråene opererer med.
Den kirkelige medvirkningen til seremonien, samt arbeidet på kirkegården, betales det ikke for, såfremt avdøde hadde bosted i Kvænangen kommune. Eventuelle solister som engasjeres eksternt, honoreres direkte. Andre tros- og livssynssamfunn får også statlig støtte til sin virksomhet, og disse følger på tilsvarende eller annen måte opp sine medlemmer og andre som ønsker deres medvirkning ved gravferden.
Kostnader til kremasjon og/eller askespredning påhviler pårørende; mens urnenedsettelsene etter kremasjon er gratis for dem som hadde bosted i Lindesnes kommune.
Betaling for gravminne skjer til det steinhoggerfirma en velger å engasjere, for kjøp av gravminne samt navnsetting på dette.
Avdøde som har hatt bostedsadresse utenfor Kvænangen kommune kan gravlegges i Kvænangen mot avgift.
Kontakt kirkekontoret for opplysninger vedrørende disse.
Flere avklaringer
Lurer du på noe mer knyttet til dette, kan du kontakte kirkekontoret i Kvænangen.
En kort huskeliste
-
Melde fra til lege.
-
Avklare hvem som skal være ansvarlig for gravferden (nærmeste pårørende).
-
Kontakte begravelsesbyrå., og i samtale med begravelsesbyrået avklare følgende:
-
ønsket tid og for gravferdsseremonien,
-
om det skal legges til rette for syning,
-
om en ønsker begravelse eller kremasjon, evt askespredning,
-
ønske om kirkelig eller annen medvirkning ved seremonien,
-
spesielle ønsker om sanger og musikk,
-
ønske om grav/bruk av festet grav,
-
at fester av den grav som skal benyttes, godkjenner at den blir brukt.
-
Den som skal forrette ved gravferdsseremonien, kontakter nærmeste pårørende/den som er ansvarlig for gravferden og avtaler tid for sørgesamtale.
-
Sørgesamtalen foregår normalt i hjemmet.
-
I nærmeste familie avklares det om det skal være minnesamvær, og rammene knyttet til dette.
-
Gravferdsseremonien avsluttes når kisten er senket; der kirkegårdsbetjeningen i etterkant fyller graven igjen og pynter med blomster og kranser som fulgte med båren ut på kirkegården.
-
Rydde graven for blomster og kranser når disse ikke lenger er friske.
-
Besørge betaling av regningene knyttet til gravferden.
-
Kontakte steinhuggerfirma for bestilling av gravminne.
-
Gravminne kan settes opp tidligst seks måneder etter gravleggingen, etter forhåndsgodkjennelse av kirkevergen. For urnegraver kan oppsetting skje tidligere, etter godkjennelse av kirkevergen.
-
Sørge for beplantning og ivaretakelse av graven.