Skorpa kirke: Bevaring av fortiden for fremtiden

Hva er kirkebevaringsfondet og hvor kommer pengene fra?

Tidligere ble midler til sikring og istandssetting av verneverdige og listeførte kirker bevilget over statsbudsjettet, og Riksantikvaren forvaltet midlene som ble bevilget. Riksantikvaren lyste ut tiltak kirkeeiere kunne søke på, og prioriteringene, og hvilke kirkeeiere som invitertes til å søke, kunne være forskjellig fra gang til gang.

Feks middelalderkirker i stein ett år, trekirker, klimaskallsikring, brannsikring etc for å nevne noe.
Det har vært søkt midler til hovedprosjekt to ganger tidligere ved den gamle tilskuddsordningen, uten å ha fått tilsagn.

I 2023 ble kirkebevaringsfondet opprettet, og første utlysning fra fondet fant sted i 2024.
10 milliarder kroner ble satt av i fond til til bevaring av kulturhistorisk viktige kirker i Norge. Midlene består i stor grad av det som fra tidligere het Opplysningsvesenets fond (et fond med eiendommer, skog, næringseiendommer og investeringer som bidro til kirkelig virksomhet).

Det er den årlige avkastningen på fondet som utgjør rammen for de årlige tilskuddsmidlene man kan søke på, og skal med det sikre midler til kulturhistorisk viktige kirker i mange, mange år framover.

• istandsetting og vedlikehold av kirkebygg
• kompetanse og kunnskapsutvikling om istandsetting av kirkebygg
• formidling, opplevelse og lokalt engasjement

Det er mulig å lese mer om Kirkebevaringfondet på Riksantikvarens sider:
Kirkebevaringsfondet - Riksantikvaren

Aktuelt lovverk:
 Forskrift om tilskudd til kulturhistorisk verdifulle kirkebygg - Lovdata

Hvordan finansieres forprosjekt og hovedprosjekt?

Kostnadene for godkjente forprosjekt dekkes i sin helhet av Kirkebevaringsfondet.
Kostnadene for godkjente hovedprosjekt skal deles mellom Kirkebevaringsfondet og kommunen for kirker som Den norske kirke eier. Kostnadene skal deles etter ulike prosentsatser, inndelt etter kostnadsintervaller.

For et hovedprosjekt på Skorpa kirke vil staten gjennom Kirkebevaringsfondet dekke kostnadene etter følgende intervaller:

Fire innsatsområder

Hva kan det søkes om? 

• Innsatsområde 1: Bevaring (istandsetting, sikring og konservering)
  - Overordnet forprosjekt, særskilt forprosjekt eller hovedprosjekt
• Innsatsområde 2: Kunnskap og kompetanse
• Innsatsområde 3: Opplevelse og formidling
• Innsatsområde 4: Engasjement og deltakelse

Trykk på hvert innsatsområde for å komme til Riksantikvarens sider, der du kan lese mer om hva de innebærer.

Det gis ikke midler til universell utforming som enkelttiltak, men dersom det ellers gjøres istandsettingstiltak på kirken som kulturminne, kan det også lages gode universelle utforminger på samme tid. Dette har vi også inkludert i søknaden.

Hva er forskjellen på et forprosjekt og et hovedprosjekt?

 

«Et forprosjekt skal bidra til å fremskaffe nødvendig kunnskap som grunnlag for å kunne planlegge og gjennomføre et hovedprosjekt.»

 

Et forprosjekt er en grundig kartleggings- og kunnskapsinnhentingsprosess. Det overordnede forprosjektet skal resultere i en rapport som gir en samlet oversikt over skader, behov og mangler ved kirkens eksteriør, interiør og inventar.
Uten dette grunnlaget vet man rett og slett ikke nøyaktig hva som må gjøres, i hvilken rekkefølge, med hvilke materialer, eller hva det vil koste. 

Risikoen med å starte på et arbeid uten nøyaktige forkunnskaper kan gjøre arbeidet mer komplisert, og langt dyrere dersom man oppdager underliggende problemer underveis. For å sette det litt på spissen, så er det svært kjedelig å legge parkett for hele budsjettet sitt på gulvet i stua hjemme, mens bjelker og sperrer og alt man klarer finne inni en vegg av skjult konstruksjon er fukt- eller råteskadet.

Forprosjektet må ligge til grunn for å kunne søke midler til hovedprosjekt. Dette kommer fram av både forskrift om tilskudd til kulturhistorisk viktige kirkebygg, §2-3, og Riksantikvarens kravspesifikasjoner.
Her kan du lese hvilke krav det stilles til hva gjennomført forprosjekt skal inneholde:

Krav til overordnet forprosjekt for kulturhistorisk viktige kirker - Riksantikvaren

Et hovedprosjekt er det faktiske istandsettings-, sikrings- eller konserveringsarbeidet på kirkens eksteriør, interiør og/ eller inventar, og skal gjennomføres med nødvendig kompetanse og forståelse for kulturmiljøverdiene.

Dette inkluderer lovpålagte undersøkelser, granskninger og analyser, og er noe av det man kom fram til gjennom forprosjektet. 
Et hovedprosjekt skal inkludere tiltak innen bevaringsstrategiens fire innsatsområder, som nevnt lengre opp.

Krav til fagkompetanse og gjennomføring av tilstandsvurdering

En tilstandsvurdering av en verneverdig kirke til bruk i søknader om midler til hovedprosjekt må følge visse krav.
Det stilles krav til at den som utfører tilstandsvurderingen har tilstrekkelig faglig kompetanse, samt relevant detaljkunnskap om kirkelige konstruksjoner for tidsepoken til den aktuelle kirken som skal tilstandsanalyseres.
I tillegg kreves inngående kjennskap og forståelse til bruk av metodikken utarbeidet av Norsk Standard iht følgende standarder:

• NS 3424 – Tilstandsanalyse av byggverk
• NS 16096 – Tilstandsanalyse av fredede og verneverdige bygninger 

Hva søkte Kvænangen menighet midler til?

Søknaden ble sendt med stort håp, og minst like store ambisjoner. 

Kvænangen menighet søkte om 1 182 000 kroner (inkl. mva.) til å gjennomføre
et overordnet forprosjekt i 2026. Søknaden ble innvilget.

Søknaden dekker alle de 12 postene Riksantikvaren krever i et overordnet forprosjekt:
tilstandsvurdering, bygningshistorie og arkivsøk, inneklimaregistrering,
brannsikkerhetskartlegging, kartlegging av elektriske anlegg, dronefotografering av
tak og tårn, vurdering av tegningsmateriale, ROS-analyse (risikovurdering inkl.
kvikkleire), konservatorvurdering av kirkekunst og inventar, avklaring av
automatisk fredede kulturlag i grunnen, samt utarbeidelse av samlet sluttrapport.

I tillegg er innsatsområde 3 og 4 inkludert i søknaden.

En av de tingene vi er aller mest opptatt av med dette prosjektet, er at det ikke bare skal handle om fagrapporter og antikvariske vurderinger. Kirken på Skorpa er en viktig del av historien, og kirken tilhører også lokalbefolkningen. Det er ønskelig at folk og interesserte skal kunne ta del i det å bevare kirken for framtiden, og gjøre historien og bygget tilgjengelig for generasjonene som kommer.

Et av punktene i søknaden er å invitere lokalkjente, historieinteresserte etc til et slags folkemøte, der vi sammen ser på veien videre til å forevige historien i digitale arkiver og nettbaserte løsninger. Historielag og frivillige er velkomne til å bidra. Vi ønsker oss folk som kan hjelpe med å samle inn lokalhistorie, bidra på dugnader, og på sikt hjelpe til med å vise kirken frem for besøkende.

Vi ønsker å samle inn bilder, minner og historier fra alle som har en forbindelse til kirken; enten det er dåp, konfirmasjon, bryllup, begravelse, kirkehelger eller sommerbesøk på og i Skorpa kirke. Vi planlegger å lage et digitalt formidlingsmateriell: fotoarkiv, video, og kanskje en interaktiv oversikt over kirkens historie som gjerne også skal inkludere dronefoto og 360-graders bilder fra innsiden.
Vi håper med dette å kunne gjøre kirken mer tilgjengelig for folk, omså på andre siden av jorda.

Vi ønsker også å invitere med Kvænangen språksenter og Nord-Troms Museum om å løfte frem kirkens rolle i "tre stammers møte"; norsk, samisk og kvensk bosetting og bruk i dette området.

Vi håper ved et evt hovedprosjekt å kunne invitere elever fra videregående skoler med yrkesrettede fag, og privatpersoner som er interessert i å se tradisjonshåndverk og restaurering, for å sikre at kunnskapen blir med videre. 

Bli med på prosessen!

Vi ønsker at prosessen skal være åpen. Mange i Kvænangen har et sterkt forhold til Skorpa kirke, og derfor deler vi hele søknaden slik at alle kan følge med på hva som gjøres, hvorfor det gjøres og hvilke krav som ligger til grunn fra Riksantikvaren.

Vi er åpen for innspill, spørsmål og ideer, og vi håper at både bygdefolk, historielag, museum, språksenter, frivillige, og alle som bryr seg om lokal kulturarv, vil oppleve at dette er en felles og spennende prosess.

Restaurering og sikring av et kulturminne som Skorpa kirke er et langsiktig og faglig krevende arbeid, og vi håper søknaden kan bidra til større innsikt i hvordan slike prosesser faktisk foregår.

Søknaden til Riksantikvaren kan lastes ned her og sees i sin helhet, og vi har som mål å oppdatere underveis så alle som ønsker kan følge arbeidet videre.

For spørsmål eller annet, kan kirkevergen kontaktes.